Ferskt brød inneholder væske og mugner i løpet av en uke, i motsetning til knekkebrød, som ikke inneholder væske og derfor kan lagres lenge uten å bli ødelagt av mikroorganismer.

Hva er problemene med store mengder konserveringsmidler?

Hele poenget med konserveringsmidler er å drepe alle bakterier som kan komme inn i hudkremen din, både from fingrene dine og from luften. Dette skjer ved at konserveringsmiddelet ødelegger bakterienes bakterievegg og dermed nøytraliserer dem. Dette kan imidlertid også ha mindre gunstige effekter på huden vår. Flere konserveringsmidler er forbundet med å irritere huden og forårsake svie og følsomhet. Det finnes også andre som har en allergifremkallende effekt og kan forårsake kontaktdermatitt, en betennelse i huden forårsaket av et stoff som kommer i direkte kontakt med huden. 

Inntil for rundt 15 år siden var parabener de mest brukte konserveringsmidlene. Nå er de sannsynligvis de mest svartelistede. I 2004 ble det publisert en høyt profilert artikkel av forskeren Philippa Darbre i England der forskerteamet hadde funnet at parabener forårsaket raskere vekst av brystsvulstceller enn normalt. Det er ennå ikke fastslått hvor mye parabener som faktisk tas opp i blodet gjennom huden, og studien er ikke verifisert, men etter hvert som ryktet nådde forbrukere over hele verden, valgte mange hudpleieprodusenter å fjerne parabener fra produktene sine.

I dag er fenoksyetanol det klart mest brukte konserveringsmiddelet i hudpleieprodukter (se bildet). Flere studier har vist at fenoksyetanol er knyttet til kontakteksem og allergier. Forskere har også vist at fenoksyetanol utløser den samme følsomhetsreseptoren som chilipepper, nemlig trpv1. Franske myndigheter har frarådet from å produsere produkter som inneholder fenoksyetanol til bleieområdet for barn under tre år, men det finnes ingen slike råd i Sverige.

Det andre mer generelle problemet med konserveringsmidler er at de ikke gjenkjenner forskjellen mellom dårlige og gode bakterier. I tillegg til å drepe eventuelle (dårlige) bakterier som kan finnes i hudkremen din, kan konserveringsmidler også påvirke hudens gode bakterier når kremen er påført. Faktum er at huden din er full av bakterier, og flere og flere studier viser at bakteriene våre er mye viktigere enn vi trodde for hudens helse. Blant annet har flere studier vist at en ubalanse i bakteriefloraen på huden kan være en av årsakene til noen av våre vanligste hudsykdommer som eksem, kviser og rosacea.

En forskargrupp i Bejing i Kina visade att konserveringsmedel som används i hudvård påverkar den naturliga hudfloran, vilket i sin tur kan påverka vår hudhälsa 1–7. Konserveringsmedel kan alltså störa en normal hudflora vilket kan leda till en sämre hudhälsa eller till och med hudåkommor.

Men vi vil ikke at hudkremen vår skal mugne!  

Hele Skinomes filosofi er basert på å utvikle produkter for hudens beste, og selvfølgelig skal hudpleien du kjøper være fri for from skadelige bakterier og mugg. Men saken er at det finnes mer innovative måter å konservere produkter på i stedet for å bruke høye nivåer av konserveringsmidler. Vi tror at grunnen til at ingen andre gjør det vi gjør, er at det rett og slett er mer komplisert. Vi er imidlertid overbevist om at hudpleieproduktene våre fører til bedre hudhelse og derfor er verdt bryet.

For å utelukke tilsetningsstoffer og konserveringsmidler har vi en mye kortere holdbarhet på produktene våre. Tradisjonell hudpleie varer normalt 3 år eller mer. Våre produkter varer bare 12 måneder. Vi kjøler også produktene våre ned til 8 °C umiddelbart etter produksjon. Og vi ber deg som kunde om å oppbevare produktene i kjøleskap. Litt brysomt, ja, men du gjør huden din en stor tjeneste.

I henhold til EUs kosmetikkforordning (EF) nr. 1223/2009 må det ikke være noen risiko for vekst av mugg/bakterier i løpet av bruksperioden, og derfor testes produktene ved spesifikke institutter. Våre produkter gjennomgår også disse testene.

For å unngå konserveringsmidler eksperimenterer vi med vanninnholdet for å redusere risikoen for vekst. Våre nattkonsentrater inneholder bare ca. 10% vann, noe som sammen med andre stoffer betyr at produktene er selvkonserverende.

Vi använder även hudegna eller hudvänliga ingredienser som bidrar till att minimera risk för bakterie- eller mögeltillväxt.  Zink är en hudidentisk mineral som har en god antiinflammatorisk hudeffekt och dessutom en milt konserverande effekt. I vissa produkter använder vi en mycket låg dos av caprylyl glykol (Rich Emulsion, Light Emulsion, Sensitive Cleanser). 
Caprylyl glykol är inte ett av EU listat konserveringsmedel, men har en milt konserverande effekt. I traditionell hudvård används detta ämne oftast tillsammans med listade konserveringsmedel. Vår användning av caprylyl glykol är mycket låg och vi har i våra studier visat att våra produkter med denna låga koncentration inte stör den normala hudfloran (se nedan).

Det finns fortfarande relavtivt lite forskning om hur konserveringsmedel påverkar vår hudflora så vi har därför gjort egna studier. Vill du läsa mer om en studie vi gjort med Linköpings Universitet och Gutfeeling Lab som visar positiva effekter på huden efter användning av Skinome’s ansiktsvård så hittar du det här. 

Vi er overbevist om at ved å begrense tilsetningsstoffer og fokusere på hva huden faktisk har godt av, kan vi bidra til bedre hudhelse. Vi er overbevist om at dette er fremtiden for hudpleie, er du?

Referanser

1. Wang Q, Cui S, Zhou L, He K, Song L, Liang H, H. C. Effect of cosmetic chemical preservatives on resident flora isolated from healthy facial skin. J Cosmet Dermatol. (2018).
2. Dréno, B. et al. Microbiome in healthy skin, update for dermatologists. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology (2016) doi:10.1111/jdv.13965.
3. Kim, H. J. et al. Fragile skin microbiomes in megacities are assembled by a predominantly niche-based process. Sci. Adv. (2018) doi:10.1126/sciadv.1701581.
4. Rocha, M. A. & Bagatin, E. Skin barrier and microbiome in acne. Archives of Dermatological Research (2018) doi:10.1007/s00403-017-1795-3.
5. Ganju, P. et al. Microbial community profiling shows dysbiosis in the lesional skin of Vitiligo subjects. Sci. Rep. (2016) doi:10.1038/srep18761.
6. Chen, Y. E. & Tsao, H. The skin microbiome: Current perspectives and future challenges. Journal of the American Academy of Dermatology vol. 69 143–155 (2013).
7. Kong, H. H. & Segre, J. A. Skin microbiome: looking back to move forward. J. Invest. Dermatol. 132, 933–9 (2012).