Bli kjent med huden din - Hudens ABC l Hudakademiet l Skinome

Huden er et av kroppens viktigste organer, og i tillegg til å fungere som vårt ytterste forsvar mot sol, dårlige bakterier og farlige stoffer, fungerer den som et slags utstillingsvindu mot omverdenen og forteller oss mye om hvem vi er. Med et areal på rundt to kvadratmeter er den også vårt største organ, men likevel vet de fleste av oss relativt lite om hvordan huden vår fungerer. Vi vet at fet fisk er bra for hjernen, at olivenolje er bra for hjertet og at kalsium gir sterke bein, men hvordan tar vi vare på huden vår?

Huden består av tre lag, som igjen består av flere lag som huser billioner av celler, bakterier, hårsekker, talg- og svettekjertler og blodkar. Huden er også hjemmet til det relativt nyoppdagede mikrobiomet, vår egen gunstige hudflora som spiller en viktig rolle for hudens helse.

Lag 1: Overhuden - epidermis - overhuden

Oppgave: Beskytter oss from mot angrep og dehydrering og danner pigmenter.

Vår beskyttende barriere mot omverdenen, overhuden, er svært tynn med unntak av from noen få steder: fotsålene og håndflatene. Overhuden er dekket av en tynn film av vann og fett som holder huden smidig og fungerer som en beskyttende barriere mot dårlige bakterier. Overhuden produserer også pigmenter som beskytter hudcellene mot solen, og det er her vi har en stor del av hudens immunsystem som aktiveres hvis vi blir angrepet av alt fra utålelig kosmetikk til solen.

Lag 2: Dermis - neglebånd

Oppdrag: Ansvarlig for hudens fasthet

I motsetning til den tynne overhuden er lærhuden betydelig tykkere. I tillegg til å gi huden stabilitet, bidrar dette laget til å regulere kroppstemperaturen vår, forsyner huden med oksygen og næringsstoffer og støtter immunforsvaret vårt. Dermis består av kollagen og elastin som gir styrke og fleksibilitet. UVA-lys kan trenge gjennom dermis og påvirke evnen til å produsere kollagen og elastin, noe som er en av grunnene til at solen kan påvirke forekomsten av rynker.

Lag 3 Hypodermis - underhud - subkutant vev

Oppdrag: Å holde oss varme

Underhuden er vårt naturlige fettdepot og støtdemper som vi også kaller underhudsfettet. Dette er vårt dypeste hudlag, som isolerer mot kulde, og det desidert tykkeste, selv om tykkelsen varierer from mellom ulike deler av kroppen. Det er også i dette laget vi finner cellulitter, som er mer utbredt hos kvinner, og østrogen antas å være en årsak til dette.

Å forstå hudens struktur og sammensetning er grunnlaget for mye av dagens hudpleie. Ingrediensene og virkestoffene som brukes, har ulike funksjoner og påvirker hudlagene på forskjellige måter. Men hvor mye kan hudpleie hjelpe oss med å oppnå en sunnere hud? Genene våre bestemmer 25 prosent av hudens utseende og er derfor ikke noe vi kan påvirke. Men siden 75 prosent skyldes faktorer vi har kontroll over, er det mye vi kan gjøre selv! De viktigste tingene vi kan gjøre for å påvirke huden vår er knyttet til:

Vår måte å leve på
Hvilken hudpleie vi bruker

Livsstilsfaktorer som soleksponering, kosthold, stress og miljø har stor innvirkning på hvordan huden vår føles og ser ut, men hva vi har hjemme i baderomsskapet har også betydning. Selvfølgelig finnes det arvelige faktorer bak hudsykdommer som eksem, psoriasis, melasma, vitiligo og akne, men livsstilsfaktorer er viktigst når det gjelder vår normale hudstatus og hvordan huden vår eldes.

Basert på denne kunnskapen er det klart at det er mye vi kan gjøre for å få huden vår til å føles bedre. Og hud som føles bra, ser ofte bedre ut.

Forstå din hudtype

En bra start är att fundera över sin hudtyp – är huden normal, känslig, torr, oljig eller en kombination av dessa? Testa vad som stämmer bäst på just din hud och ta del av våra hudvårdstips:

Normal hud

Hvis du har normal hud, vil du oppleve at huden føles smidig og myk, og du har ingen åpenbare problemer med tørre eller fete områder i ansiktet. En viktig faktor er at huden ikke er taktil, dvs. at den ikke er følbar (ingen svie, kløe eller stramhet).

Tips: Hvis du har normal hud, har du ingen spesielle problemer, men det kan være lurt å fukte huden, spesielt her i Norden på grunn av vårt tørre og kalde klima. Huden vår utsettes for sol, lav luftfuktighet (spesielt om vinteren), eksos og temperatursvingninger, noe som bidrar til uttørking og dermed økt behov for fuktighetskrem i huden. Produkter som inneholder ingredienser som glyserin, salter, sukker, byggesteinen i hyaluronsyre - N-acetylglukosamin eller urea/Urea er effektive til å binde fuktighet i huden, noe som fører til aktiv fuktighet.

Hudfloraen vår bidrar også naturlig til å fukte huden - så ikke forstyrr den med overdreven bruk av hudpleie eller rensing (den ønsker ikke å bli forstyrret og vil takke deg for hjelpen!). Alle ytre påvirkninger fører også til dannelse av frie radikaler som blant annet påvirker hudens aldring. Frie radikaler er noe antioksidanter er gode til å bryte ned, så velg et produkt som inneholder antioksidanter som vitamin C og/eller mineraler som mangan. Se også etter emballasje med luftfrie pumpesystemer som reduserer kontakten med oksygen og dermed reduserer risikoen for nedbrytning av antioksidantene. Normal hud kan ha nytte av påføring av kalsium, som bidrar til økt cellefornyelse i overhuden.

Sensitiv hud

Mange som opplever sensitiv hud, beskriver det som kløe, svie eller brenning og kan få sterke reaksjoner når huden kommer i kontakt med kosmetikk, hudkremer, såper og til og med sollys. Hvis du har sensitiv hud, merker du sannsynligvis en forverring om vinteren når vi har et kaldt og tørt klima.

Tips: Först och främst är det viktigt att du utreder vad om kan vara orsaken till att du har känslig hud, här kan du kanske behöva ta hjälp av en hudläkare. För dig med känslig hud är det nästan viktigare att veta vad du ska undvika än vad du ska tillföra huden. Vår hud är unik och reagerar individuellt och olika på vad den utsätts för. Det finns dock grupper av ämnen som du kan hålla utkik efter, även om många tål dem så finns det rapporter som visar att vissa ämnen orsakar känslighet eller irritation i huden oftare än andra.

Ämnen att undvika om man har känslig hud är alkohol, propylenglykol, eteriska oljor, parfym och vissa konserveringsmedel som methylisothiazolinone, fenoxietanol (phenoxyethanol) och bensoesyra (benzoyl alcohol) samt ethylhexyl glycerin. En ny forskningsrapport visar också att propylenglykol är det ämnet som stannar kvar längst på huden, i flera veckor efter applikation (Bouslimani et al., 2019). Var också försiktig med rengöringen av din hud – det räcker att använda en rengöringsprodukt på kvällen och endast skölja med ljummet vatten på morgonen.

En känslig hud kan även må bra av vissa anti-inflammatoriska substanser för att minska irritation och rödhet - exempel på dessa substanser är: Allantoin, Panthenol, Bisabolol, Naringenin, Acetyl Dipeptide 1 Cetyl ester. Hudkrämer mot känslig och röd hud (exempelvis rosaceadrabbad) innehåller också ofta grönt pigment för att dämpa rödheten kosmetiskt.

Tørr hud

Du kan oppleve at huden strammer, føles litt irritert og flasser på enkelte områder. Dette skyldes at den normale produksjonen av visse oljer og fuktighetsbevarende stoffer i huden ikke fungerer som den skal, og at vannet fordamper from huden.

Tips: Fuktighetskrem er viktig å tilsette hvis du har tørr hud, og vær også nøye med rensingen og bruk en skånsom rens. En hudkrem for tørr til normal hud inneholder mer fuktighet og bindemidler som glyserin, urea, ulike sukkerarter, salter eller aminosyrer. Huden må også beskyttes mot from vannfordampning (TEWL), noe som krever fett og oljer som danner et lag som holder på fuktigheten i huden.

Mineraloljer som parafin og vaselin fungerer godt for å redusere vannfordampning i huden og er også snille mot sensitiv hud. Disse oljene from kommer imidlertid fra petrokjemisk industri og er ikke biologisk nedbrytbare i naturen, så for miljøbevisste kan det være lurt å unngå dem. Silikoner er også mykgjørende og bra for sensitiv hud, men de er heller ikke biologisk nedbrytbare. Alternativer til oljer, smør og voks som er mer biologisk nedbrytbare og også reduserer TEWL, er for eksempel vegetabilske oljer, squalane, jojobaestere eller sheasmør.

I normal tilstand produserer huden vår både oljer og fett på egen hånd, som squalen, ceramider, kolesterol, triglyserider og omega 3/6-fettsyrer. Huden gjenkjenner disse, og produkter som inneholder disse stoffene har en tendens til å fungere godt for tørr hud.

Fet hud

Fet hud skyldes delvis overproduksjon av talg, som er en blanding av oljer som produseres naturlig av talgkjertlene. Dette kan få huden til å se fet og skinnende ut, og kan føre til forstørrede porer og noen ganger hudormer eller kviser.

Tips: Hvis du ønsker å minimere oljeproduksjonen i huden din, finnes det hudpleieprodukter som fungerer godt og stoffer som er gode å tilsette. En vanlig misforståelse er at man skal vaske seg mye og bruke sterke renseprodukter, men det finnes ingen vitenskapelige bevis for at dette forebygger fet hud. Vår anbefaling er å bare vaske huden om kvelden. Ingredienser som kan være bra å se etter i et renseprodukt, kan være absorberende materialer som mineralsk leire.

Fet hud kan ha nytte av tilsetning av syrer, som AHA, BHA og PHA, da disse kan bidra til å redusere porestørrelsen. Sink er en annen ingrediens som kan være bra for de med fet hud, og kremer med retinol og niacinamid har vist seg å være effektive på fet hud. Vær imidlertid forsiktig med overforbruk av syrer, da de kan tynne huden (stratum corneum) ved langvarig bruk.

Kombinasjonshud

Kombinasjonshud er en krysning mellom to hudtyper, normal til tørr hud kombinert med fet hud. Spesielt kan du oppleve at du skinner i den såkalte T-sonen mellom pannen, nesen og haken, mens huden på kinnene vanligvis er normal eller tørr.

Tips: Dette er en vanskelig hudtype å gi tips til fordi den ofte lider av tørrhet, men også forstørrede porer. Det gjelder å prøve seg frem, og noen ganger kan det være nødvendig å bruke ett produkt til kinnene og et annet til T-sonen.